Problematferd hos barn og unge forståelse, årsaker og gode tiltak

problematferd hos barn og unge skaper ofte bekymring, både hjemme og i barnehage, skole eller på fritidsarenaer. Voksne kan stå igjen med spørsmål som: Hvorfor skjer dette? Hva ligger bak? Og hvordan kan vi hjelpe på en måte som faktisk virker uten å øke konfliktnivået?

For å arbeide godt med problematferd trengs en kombinasjon av faglig kunnskap og varm, tydelig voksenledelse. Når voksne forstår årsaker, mønstre og mulige tiltak, blir det lettere å se barnet bak atferden og samtidig stille klare krav til endring.

Nedenfor følger en faglig og praktisk gjennomgang av hvordan problematferd kan forstås, forebygges og håndteres i hverdagen.

Hva er problematferd og hvordan kan den forstås?

Problematferd hos barn og unge handler om handlinger og reaksjoner som skaper vansker i sosiale situasjoner, læring eller følelser. Det kan dreie seg om:

– gjentatt krangling, trusler eller mobbing
– fysisk utagering som slåing, dytting eller ødeleggelse
– sterk motstand mot beskjeder, regler og grenser
– tilbaketrekking, isolasjon eller passiv motstand
– manglende evne til å regulere følelser i krevende situasjoner

En nyttig huskeregel er at atferd alltid har en funksjon. Barn gjør sjelden vanskelige ting bare for å være vanskelige. Atferden uttrykker ofte et behov, en følelse eller en manglende ferdighet. Noen typiske forklaringer kan være:

– barnet mangler språk eller sosial kompetanse til å løse konflikter på en god måte
– barnet opplever utrygghet, stress eller lav mestring i hverdagen
– inkonsistente regler og rammer gjør det uklart hva som forventes
– tidligere erfaringer med avvisning eller negative relasjoner preger reaksjonsmønsteret

Når voksne kun ser atferden, blir tiltakene ofte straffende og kortsiktige. Når vi forsøker å forstå hva som driver atferden, åpner det seg helt andre muligheter: Flere samtaler, mer struktur, tryggere relasjoner og mer målrettet trening på sosiale og emosjonelle ferdigheter.

Årsaker, Utvikling og forebygging av utfordrende atferd

Problematferd oppstår sjelden plutselig. Den utvikler seg over tid og påvirkes av flere forhold samtidig. Forskning peker ofte på tre hovedområder: barnet, omgivelsene og samspillet mellom dem.

1. Individuelle faktorer
Noen barn har større sårbarhet enn andre, for eksempel på grunn av:

– reguleringsvansker sterke følelser som er vanskelig å roe
– språklige utfordringer strever med å uttrykke behov og grenser
– læringsvansker opplever mer nederlag enn mestring
– psykiske belastninger angst, uro eller tristhet

Slike barn kan lett havne i konflikt med voksne og jevnaldrende, særlig hvis omgivelsene stiller krav som ikke er tilpasset deres forutsetninger.

2. Miljø og rammer
Læringsmiljøet har stor betydning. Uforutsigbarhet, mye bråk, få voksne eller uklare regler øker risikoen for konflikter. I motsatt ende ser vi at:

– tydelige strukturer og rutiner
– forutsigbare regler og konsekvenser
– varme og tilgjengelige voksne

reduserer omfanget av utfordrende atferd. Barn trenger å vite hva som gjelder, og de trenger voksne som følger opp på en rolig, konsekvent og rettferdig måte.

3. Samspill og rollemodeller
Barn lærer mye gjennom observasjon. Når voksne løser uenigheter med kjeft, ironi eller trusler, lærer barn at dette er akseptable strategier. Når voksne derimot viser ro, lytter aktivt og snakker respektfullt også i pressede situasjoner, gir de en modell for god konflikthåndtering.

Forebygging handler derfor ofte om tre enkle, men krevende spørsmål:

– Er kravene tilpasset barnets nivå?
– Er rammene og rutinene tydelige nok?
– Viser de voksne den samme atferden de ønsker å se hos barna?

Små endringer i rammer og voksenstil kan gi stor effekt over tid.

Gode tiltak i møte med barn og unge som strever

Når problematferd først har etablert seg, trenger barnet mer enn snakk-tilrettevisninger. Tiltakene må være systematiske, målrettede og bærekraftige. Flere tilnærminger brukes ofte parallelt:

1. Struktur og forutsigbarhet
Barn som strever, har stort behov for tydelige rammer. Konkrete tiltak kan være:

– faste dagsplaner og rutiner
– visuelle hjelpemidler for å vise rekkefølgen på aktiviteter
– klare regler formulert positivt: Vi venter på tur, Vi bruker rolig stemme
– forberedelser før overganger, for eksempel før oppstart, pauser og friminutt

Struktur er ikke det samme som strenghet. Det handler om å redusere usikkerhet og gi barnet trygghet til å fungere best mulig.

2. Relasjon og involvering
En god relasjon er ofte den viktigste beskyttelsesfaktoren. Barn samarbeider bedre med voksne de opplever som rettferdige, trygge og interesserte. Noen grep:

– sette av korte, faste stunder til positiv kontakt uten mas og kjeft
– lytte til barnets opplevelse av situasjoner: Hva var vanskelig for deg der?
– la barnet være med på å finne løsninger: Hva kan hjelpe deg neste gang?

Når barnet opplever å bli tatt på alvor, blir det lettere å ta imot veiledning og grenser.

3. Trening i sosial kompetanse
Mange barn med utfordrende atferd mangler ferdigheter, ikke vilje. De trenger konkret trening i å:

– kjenne igjen og sette ord på følelser
– be om hjelp på en akseptabel måte
– løse konflikter gjennom forhandling og kompromiss
– vente på tur, dele og samarbeide

Slik trening skjer både i naturlige situasjoner og gjennom planlagte aktiviteter i barnehage, skole eller fritidsopplegg.

4. Voksne som lærer underveis
Arbeid med krevende atferd er krevende også for voksne. Faglig påfyll, refleksjon og veiledning hindrer at man blir stående fast i gamle mønstre. Gjennom kurs og kompetanseutvikling kan ansatte og foreldre:

– få felles begreper og forståelsesrammer
– lære konkrete metoder for atferdsendring
– øve på å analysere situasjoner og finne mer treffsikre tiltak

Når flere voksne drar i samme retning, øker sjansen for varige endringer hos barnet.

For fagpersoner og foreldre som ønsker mer fordypning i sosialpedagogikk, sosial kompetanse og tiltak ved utfordrende atferd, finnes det grundige nettkurs og veiledningstilbud. Et slikt fagmiljø er Kompetansesenter og bedriftshjelp as, som tilbyr fleksible kurs for alle som arbeider med barn og unge og vil styrke sin kompetanse på arbeid med problematferd og sosial læring.